Salut tout les monde au Norvège! Da er jeg endelig fremme i Dolbeau, Quèbec. De förste dagene i nye omgivelser har vaert merkelige. Det er mye nytt og forholde seg til; maten, huset, luktene og ikke minst spröket. Spröket er vel et kapittel for seg selv siden de snakker quebècois med aksent. Det har ikke skjedd all verden i löpet av de faa dagene jeg har vaert her, men her kommer uansett en liten oppsummering, god lesning!:p
Fredag morgen klokka 06.30 forlot jeg flintv.1. Jeg forlot mitt röde hus, min seng, mitt bad, min trygghet. See you in a year! Jeg forlot mamma, pappa, Jonas og alle vennene mine. See you in a year! Fölelsen var absurd og er vanskelig aa beskrive. Kjente taarene presse da jeg ga mamma og pappa en siste klem for en stund, for deretter aa forlate gate 3 paa vaernes. Klokka var 07.55 da jeg og Kristin kom graatende inn paa flyet. jeg og Kristin, som ogsaa skal bo i Quèbec et aar, flöy sammen og det var utrolig godt og ha noen i samme situasjon ved siden av meg.
Paa Gardemoen mötte vi resten av de norske utvekslingsstudentene, til sammen var vi 8 stk. Flyet til London tok ca. 1 1/2 time. I London maatte vi vente i ca. 3 timer paa flyet til Montrèal. Absolutt ikke noe problem, tiden gaar da fort naar du er omringet av saa mange fantastiske personer! Selvfölgelig maatte vi spise paa Heathrow, saa vi slo oss ned paa en restaurant med verdens daarligste service... Tips = null. Men vi ble ihvertfall mette. Her er noen av de norske AFSerne:
Paa flyet til Montrèal ble jeg sittende ved siden av ei dame fra Polen. Hun bor i utkanten Montrèal med mann og fire barn. Mariola eier et eget firma som transporterer sement til Afrika. Vi snakket en del under den 6 1/2 timer lange flyturen og da vi landet ga hun meg telefonnr. sitt. " If you need translation, you can call me on this number".
Ellers, var jeg ganske spent under hele flyturen og klarte verken aa sove eller aa se film. Mariola derimot, klarte jeg aa si et par ord til.
Paa flyplassen i Montrèal sto vi nesten to timer i immigrasjons kö. Jadda, det var göy! Da bagasjen endelig kom gikk vi ut i ankomsthallen og der sto karine og Claude aa ventet paa meg. Mona, karines kusine var ogsaa der. Hun snakket bra engelsk, og det var egentlig ganske godt siden Karine og Claude ikke er saa gode. Mona bor i Montrèal. Blodsprengt i ansiktet, kofferten min var nemlig *kremt* litt tung, sa jeg Bonjour til mine vertsforeldre for the very first time. De hadde kjöpt en grönn bamse med en ballong der det sto " bienvenu". Velkommen. Jeg sa hadet til de andre norske paa flyplassen og det var paa mange maater ganske trist. Karine og Claude var litt sjenerte i begynnelsen, men det ble bedre etterhvert. Vi overnattet ett dögn downtown Montrèal, paa et finfint hotell der Mona jobber. Hun viste oss en suite der Angelina Jolie en gang hadde overnattet. How cool is that? Hehe. Some pictures from Montrèal:
Paa lördagen kjörte vi til Quèbec city. Cindy, sösteren til Karine bor der, i det som maa vaere verdens mest rotete leilighet. Paa kvelden dro vi til et svaert tivoli i naerheten. Fikk ogsaa med meg litt historie ved aa se paa en utstilling av sandfigurer. Ved hjelp av en slags mikrofon gikk vi rundt aa saa paa disse figurene mens en dame fortalte oss ulike fakta om Quèbec city. Selv om jeg var litt sliten fikk jeg med meg en del. Har glemt det meste naa da.
Paa söndagen kjörte vi endelig nordover, til Dolbeau og Lac St. jean! Lac St.jean er en gedigen innsjö og folkene som kommer herfra snakker med aksent! Da jeg först hörte Karine og Claude snakke sammen tenkte jeg: " Er dette fransk?!" Selvfölgelig kan jeg naa höre at det faktisk er fransk, men ikke akkurat slik vi laerer det i klasserommet. Skrivemaaten er den samme. Haleluja praise the Lord.
Jeg ble veldig gla da jeg saa rommet mitt for förste gang. C'est cute! Karine har laget smaa rammer med en statue av en ballerina inni som henger over pulten min. Hun har ogsaa hengt et dansebilde over senga mi. Kanskje jeg för litt inspirasjon til aa trene taaspiss, who knows? Det eneste jeg bekymrer meg over er plassen. Har rett og slett for mye tinger! Men det er ikke akkurat noe stort problem, kan löses med smaa knep! Trengs muligens litt farger ogsaa, we'll see what I do about that.
I gaar var jeg aa saa paa en dansetrening. Tror jeg skal slenge meg med der hver mandag. Ikke alle var saann kjempe flinke, men noen var faktisk skikkelig gode. Mötte ogsaa Tanya, ei jente fra österike. Godt aa snakke med ei i samme situasjon! Det gikk nok for det meste i engelsk da. Fransken kommer jo etterhvert. Hun virket kjempe alright.
Idag var jeg paa blaabaerplukking! Bleuets, altsaa blaabaer, smaker annerledes her enn i Norge. De er sötere. Rundt Lac St. jean finnes det en hel haug med blaabaer! Bleuets er visst the big thing. Cynthia, André og Gabriel paa to aar var ogsaa med. André er broren til Claude. Mötte ogsaa moren, faren og broren til Karine. Kjempe greie alle sammen!
Men naa skal Hanna legge seg, kommer tilbake med bilder av flere omgivelser! À bientôt! Glad i dere alle sammen!
