Bonsoir!

Det er lørdag og jeg innrømmer for meg selv at det kanskje har gått litt for mange uker siden forrige blogginnlegg. Exusez-moi! Det komiske er at når jeg nå er i gang med denne bloggen har jeg glemt alt jeg ville skrive. Må nesten begynne å skrive en liste, men min uorganiserte hjerne har nok ikke fattet poenget med det enda. Liste ? C'est quoi? Apropos uorganisert; forrige mandag glemte jeg hvilken jour det var! Timeplanen min er delt opp i ni dager, jeg har altså ikke de samme fagene hver mandag - fredag. Jour = dag. Vi hadde hatt fri på fredagen og søndags kveld skulle jeg pakke sekken ( Ja, jeg er flink og pakker sekken før jeg legger meg ), men jeg hadde ikke peiling på hvordan jour det var. Helt tom, prøvde hardt å huske hvilken jour det var sist, men neeei. C'etait impossible. Jeg avtalte med meg selv at jeg skulle tenke på det over natta. Mest sannsynlig så ville drømmene mine fortelle meg det eller jeg ville få et tegn fra oven. Ikke noe stress, dette går da fint. Mandags morgen og jeg er like blank. Hele systemet med at vi følger ni dager fikk seg en kraftig utskjellelse fra meg, for å si det mildt. Karine kan bekrefte dette. Alle mine resoneringer ville ikke gi mening! Det hele endte med at jeg ringte Alice og voilá, problem løst.

C'est Jour 7, Hanna.


Forrige helg hadde vi altså langhelg pga. fri fredag. Helga før der igjen hadde vi også mye fri, fredag og mandag hvis jeg husker rett. Jeg føler meg litt dum nå,men jeg har rett og slett glemt hvorfor vi hadde så mye fri.


J'aime Chicoutimi! Jeg liker denne byen. Hele forrige fredag tilbringte jeg dagen der sammen med Lilli og hennes vertsforeldre. Veldige koselige folk!:) Egentlig skulle vi til Alma, en mindre by. Heldigvis ble det Chicoutimi i stedet. Jeg sier heldigvis fordi det er betydelig flere butikker der. Og jeg og Lilli hadde behov for å shoppe litt! Vi kjørte om morgenen og det tar ca. en og en halv time. Byen ligger ved elva Saguanay og det er fin natur å betrakte fra bilvinduet. Helt nydelig. Det synes ihvartfall jeg. Mye er likt Norge, men det mer trær,ingen tvil om det. Lac St. Jean er også fin å kjøre langs. Det er en svær innsjø, minner mer om et hav egentlig. Mange elver og fossefall på veien dit også.



I Chicoutimi kjøpte jeg meg vintersko og jeg er sjeleglad for at jeg fant noen jeg likte. De som kjenner meg vet for grusomt vanskelig jeg kan være. Takk skobutikk og Lilli, som så de først. De ser sånn ut ( Laget en liten utstilling for de spesielt interesserte, da vet dere) og er kjempe varme! Gleder meg til å bruke de om vinteren. Med disse kan det godt bli -40 grader for min del.







I skobutikken fant vi også denne lekre lua. Synes den var litt småkul, men kjøpte den ikke:p Jeg så også etter vinterjakke der og fant en del jeg likte, selvfølgelig var de de dyreste av alle. Jeg kjøpte ingen jakke, men det haster ikke enda. Har butikker i Dolbeau også:p Ellers kjøpte jeg litt gensere, hårkur til håret mitt og annet småtteri. Tror det er noe med vannet i dusjen som gjør håret mitt litt...daft. Hårkuren hjalp mye. På veien hjem husket jeg faktisk å ta bilde av den fine sola med de fine fjellene. Det var ihvertfall et fint syn fra bilen. ( som forresten hadde varme i setene, vraiment bien)

Dagen i Chicoutimi med Lilli og hennes vertsforeldre var en helt strålende dag! Ikke misforstå meg; jeg trives godt med mine vertsforeldre og jeg er ikke shoppegal. Men det var rett og slett en fantastisk dag. Aaah, J'adore ca!


Ellers, har jeg fått tilbake bokanalysen min. Jeg fikk 74% og er veldig fornøyd med det. Man må ha over 60% for å stå. Jeg leste ikke hele boka engang, men fikk god hjelp fra Karine med å skrive fransk. Vi har allerede fått tildelt en ny bok, jeg sier tildelt fordi jeg ikke har noe valg av bok, det er mest lærern som peker og sier at den er bra for meg. Men denne gangen er bokanalysen mye mer omfattende så jeg vet ikke helt hvordan det skal gå! Jeg merker likevel at jeg forstår mer av denne boken, enn den forrige. Den engelske tittelen er "Of mice and men", på fransk heter den"Des souris et des hommes". Det er en gammel bok, som handler om to menn på en ranch i California. Forfatteren fikk nobels litteraturpris tror jeg. Uansett; jeg er i gang med lesingen så ønsk meg lykke til. Jo, takk for det. Det går greit med skolen og engelsk-timene er fortsatt som å komme til himmelen. ( Selv om jeg er flinkere i engelsk enn den ene læreren )


Verbprøvene, derimot, er noe dritt. Unnskyld ordbruken, men faen. Ja, jeg banner. Vi har verbprøve hver uke, og jeg store vanskeligheter med å huske alle formene. Æsj, altså. Men jeg håper det blir bedre etterhvert, jeg har enda ikke bestått.



Jeg lever hverdagene her i Québec som i Norge. Jeg gjør selvfølgelig ikke det, men hverdag er hverdag. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men her som i Norge går dagene av seg selv. C'est la vie. Kanskje vil dere høre at jeg har det helt fantastisk og jeg er så utrolig lykkelig. Men jeg føler ikke at jeg kan si det, selv om jeg har det veldig bra og synes mye er kjempespennende. Det går opp og ned og jeg har enda en del utfordringer foran meg. Språket, for å nevne den største! Noen dager savner jeg dere der hjemme mye, andre dager glemmer jeg dere litt:p For meg er det best å glemme dere litt, det høres litt brutalt ut, men er nok sant. Jeg vil jo aldri glemme dere helt!



Denne fredagen, i går, ble vi utvekslingsstudentene invitert på spa til Alexandra fra Ecuador. Ikke alle utv.st., men jeg, Alice og Lilli. Det var bare helt herlig. De har et svært boblebad ute på terassen og vi satt og koste oss der en lang stund. Massasje for hele kroppen. Etterhvert fikk vi også servert øl i kule glass med blinkende lys. Jeg funderte lenge på om jeg skulle skrive dette, men mener det er en del av kulturen her så hvorfor ikke. Her er det normalt for folk på min alder å få servert øl. Så jeg har altså drukket min første "Québeciske øl." Det var ganske godt også, til min store(!) overaskelse. Langt fra så sterkt som det jeg har smakt tidligere i Norge. Det var en kjempefin kveld og Lilli hadde med godteri fra Tyskland. Harribo! Lakris!! Utrolig hvor man kan savne de rareste ting når man er lenge nok borte fra det.

I morgen er det AFS-møte på skolen min med alle studentene, vertsforeldre og kontaktpersoner. Vi skal fremføre noe om oss selv og/eller landet vårt. Som et "talentshow". Vi kunne gå sammen i par med en person fra samme land, men jeg er den eneste nordmannen i distriktet så det blir nok en smule vanskelig. Så jeg tenkte jeg skulle danse til " Tir N'a noir" av Vamp og ellers si noen ord om Norge. Sangen går utrolig tregt så har hatt litt problemer med å finne på en dans. Litt seint å bytte sang nå også, men den er jo veldig fin. Er litt nervøs for dette, ( spesielt siden jeg ikke har dansen helt klar) men gleder meg til å treffe alle sammen igjen. Bilder i neste blogg.


Et lite bilde fra internett av elva ikke langt fra der jeg bor. Det er mange slike fossefall rundt omkring i nærheten. Vet ikke hvorfor jeg plutselig har blitt litt naturmenneske, men jaja. Spesielt vakkert med høstfargene. Haha, må le litt av meg selv.

Mais, je vais dormir! Nå må jeg sove, tidlig opp i morgen! Take care everyone, har dere spørsmål må dere bare spørre, alltid koselig med kommentarer. Jeg leser alle kommentarene, selv om jeg ikke svarer. Mormor, det var kjempe koselig med brev! Takk for søtt kort mamma:p

Tantôt! Bisous +++++

( Rommet mitt er forresten fint og ryddig, jeg må innrømme det er mye triveligere. Kanskje jeg skal gjøre det til en liten vane. )

En mindre god gelé and more

*Jeg vil gjerne fortelle dere min geléhistorie:

Paa fredagen spiste jeg en helt forfaerdelig gelé,

derav overskiften.

Den var mörkelilla og smakte E-stoffer.

Det merkelig er at jeg spiste opp alt,

selv om det altsaa var en mindre god gelé.
Det var förste og siste gang jeg spiste lilla gelé i Québec...*

Salut tout le monde! Tenkte at det kanskje var paa tide med en liten oppdatering naa? Dolbeau har de siste ukene vaert preget av nydelige höstfarger, og kombinert med elva og de stoore fossefallene er det et ganske saa vakkert syn. Jeg liker hösten! Men naa er det nok ikke lenge til den förste snöen treffer bakken, for saa aa forsvinner igjen, deretter dale ned igjen for aa bli der en laang lang stund!

Jeg er i ekstase for tiden. Det vil si; jeg har lyst til og hoppe opp og ned alt for ofte. Det startet mandags morgen klokka 9.00, i informatique-klassen. ( Jobber med photoshop) Som alle morgener hörer vi " Voici la message pour la journeé" paa radioen. Der blir det annonsert om det er skole etter klokka 4, aktiviteter i lunsjen, og andre ting som vi bör vite om. Denne morgenen derimot, ble det annonsert en uvanlig interessant fakta, som er kilden til min ekstase. Vi skal paa skoletur! Men det er jo egentlig ikke noe sensasjonelt. VI SKAL PAA SKOLETUR TIL NY!!!

Dette er vel for mange heller ikke saa spesielt, men for meg er det grunn nok til aa glede seg noe sinnsykt til April neste aar! J'aime New York og jeg har lyst til og hoppe opp av stolen her jeg sitter. NY!! Det blir bra!!:)

Men nok om det, kunne sikkert skrevet hele denne bloggen om hvor mye jeg gleder meg, men det hadde vaert litt overfladisk. Det er jo tross alt bare en by. (NY!!!!!)

Jeg har hatt en del pröver i det siste. Jeg besto leksikon-pröven min i fransk. Verbprövene har det ikke gaatt saa veldig bra med, og jeg har enda ikke faatt over 60% som er nödvendig om jeg skal staa. Jeg har ogsaa hatt en mattepröve, der laerern var saa misfornöyd med resultatet i klassen at vi skal ta den en gang til. Resultatet mitt var ikke saa veldig bra, men det var en del som var daarligere enn meg. Synes det er litt rart, siden jeg aldri har holdt paa med det för. De andre i klassen er jo kjent med maaten aa regne paa og de forstaar det som staar skrevet i oppgaven. Men jaja, skal ihvertfall ta pröven en gang til og kanskje gjor jeg det bedre da. Fikk tilbake en oppgave i economique som jeg fikk 13/15 paa. Det var ikke saa veldig vanskelig, men jeg blir glad naar jeg ser at faar til noe! Der ogsaa var det andre i klassen som fikk mindre enn meg, synes det er litt rart altsaa. Har levert inn "travail sur la roman", analyse av en bok. Jeg leste halve boka, ( ikke lett!) men klarte aa svare paa spörmsaalene med litt hjelp. Tror ikke at jeg staar i fransk til jul, men det kan jo hende. Jobber med saken;)

Forrige helg spiste vi middag til Suzie og Charles. Jeg spiste fondue for förste gang i mitt liv, ( tro det eller ei) og det var en fin smaksopplevelse:p Susie er moren til Claude og hun har et koselig lite hus, med rosa vegger. Charles er veldig glad i "skidoos", snöscootere, og fortalte meg med stor innlevelse mye om alle löypene i Quebéc og rundt Lac St. jean. Det er mange! De bor i Mistassini, en liten by 15 min. unna. För jul saa pleier de aa trekke et navn og den personen man trekker skal man kjöpe en julegave til. Jeg trakk Suzie og skal kjöpe en gave til henne. Synes det er en fin ordning, for min del ihvertfall. Her er Suzie og Charles:

Andrée og Cynthia

Karine og Claude

Jeg har faatt vinterjakka mi tilsendt i posten. Jeg kan bruke den ut oktober og kanskje litt i november:p Den er ikke varm nok for den ordentlige vinteren. Mamma sendte ogsaa IFA og tyggis! Og tusen takk for fine öredobber. Jeg hadde med meg IFA paa skolen. Haha, de faa som ikke spyttet det ut klarte aa svelge, men med et ansiktsuttrykk som om de skulle spy. De kunne ikke tro at jeg faktisk spiiste dette! Lenge leve IFA. Men det er ikke saa rart at de ikke likte det, godteriet her er veldig sött og de har faa salte ting. Mye godt, men mye sött. Lakris er ikke aa finne:(
Stephanie og Guillaume

Lili (" I am a Berliner!")

Lili og Alice

Det er ikke lenge til Halloween og vi skal kle oss ut paa skolen:) Hvis noen har forslag til hva jeg kan kle meg ut som, skriv en kommentar! For den beste ideen jeg har saa langt er et troll:p Vi er ikke saa veldig kreative for tiden...Noen har allerede begynt aa pynte husene sine med "Halloween-pynt", og det vil jeg kalle aa vaere ute i god tid.

Vi skal en tur til Chicoutimi paa mandagen og jeg skal se etter ordentlig vinterjakke. I verste tilfelle snakker vi 40 minus. Men det er veldig sjeldent. Fransken kommer seg, men ordoforraadet mitt er heller tynt. Ei jente fra New Zealand her prater engelsk hele tiden. Etter gymmen en dag denne uka tok Kaitleen, fra Dolbeau, aa ga henne klar beskjed om aa snakke fransk. Litt artig situasjon synes jeg og veldig bra at hun sa fra! Synes ikke saa veldig mye om at hun og ei jente fra Finnland snakker höyt engelsk naar ingen andre skjönner hva de snakker om.

Slenger med et lite bilde av meg for de som ikke husker hvordan jeg ser ut. Jeg har det fortsatt bra og haaper alle i Norge har det like fint! Det er snart middag her. Moren og faren til Karine skal spise hos oss. Det skal ogsaa kusina til Karine, Mona, og sösteren Cindy.

Bisous ++++

Klem fra Hanna som har blitt litt rundere i fjeset.