Julebrus, gløgg og pepperkaker

Salut tout le monde, ca va bien? Før jeg reiste hit ble det sagt til oss utvekslingsstudenter at i julen kom vi mest sannsynlig til å bli ganske deprimerte, eller ihvertfall føle oss litt nedfor. Jeg tenker ekstra mye på dere der hjemme for tida, men føler meg ikke særlig deprimert eller nedfor av noe slag. Jeg SAVNER derimot pepperkaker, selv de billige man får kjøpt på Rema hadde gjort seg nå altså. Og julebrus, som jeg har lyst på julebrus! Er det noe dere ikke skal ta for gitt så er det julebrusen. I Norge kunne jeg nesten leve dagene etter 1.desember på mandariner, pepperkaker og julebrus. *Sukk*. Selfølgelig, jeg skal ta igjen alt dette neste år så det er ikke krise. Men klarer ikke å holde det tilbake, jeg har så lyst på pepperkaker...You have no idea.....

Det har endelig kommet masse snø her også nå, en stund var det jo faktisk mer snø i Norge enn her i Québec. Jeg sier endelig fordi jeg liker snø, men kun når den lager fin knaselyd når man går. Jeg tok endelig mot til meg å kjøpte vinterjakke her om dagen også, stiv pris, men den er da fin. I går var jeg i Chicoutimi, en by det tar ca. 1 og en halv time å kjøre til. Det sier litt om avstanden til andre byer her, hvis man ser på kartet ser det ikke ut som om jeg er så langt unna Québec city, men det tar faktisk 3 timer med bil. I Chicoutimi så jeg en forestilling med afs-gjengen, synging og dansing. Det var en fin kveld:) Vi var hjemme klokka to, og jeg stupte i seng.

Har mottat så mange poser med risengrynsgrøt for tiden! Tror jeg har fem poser liggende. Skal invitere noen venner en dag før jul, så får de smakt noe norskt som faktisk er veldig godt! Jeg gleder meg til å lage! Leverte inn en svært kort fransk tekst som jeg skrev i fransktimen på mandag. Fikk den tilbake med kommentaren: "C'est déja une meillure facon d'ecriture." Jeg har altså forbedret skrivingen, men det skulle jo ikke så mye til. Uansett, fint med positiv tilbakemelding.

Jeg lever med en katt. En hund også for den saks skyld, men det er katten som berører meg mest i hverdagen. Jeg tror grunnen er at jeg ikke liker katter. Jeg har prøvd, tro meg, jeg har prøvd. Men jeg klarer liksom bare ikke å like den, selv om det er en fin katt. Peanut heter den og den er altfor glad i å hoppe opp i senga mi, eller gjemme seg i klesskapet. Dessuten har den en lang hale som jeg synes er ganske ekkel. Men nå har jo jeg aldri vært særlig begeistret for katter. Jeg føler meg egentlig litt slem, siden jeg ikke liker den, men det går bare ikke.

Peanut, min katt for et år

Bisous, Hanna <3

Tenker mye på dere og håper dere har en fin førjuls-tid!